fredag 4. mars 2016



På 90 tallet var jeg ivrig innen miljø, og noe av  tankegangen var å ta vare på naturen og ressursene.

 

 

 

Det å ta vare på regnskogen er ikke nytt, ei heller stans ørkenspredningen.



Det ble arrangert  plante- salg for å stanse ørkenspredningen, jeg har fortsatt 3 grantre som jeg kjøpte for å "plante et tre" for å ta tilbake jord fra ørkenen. Jeg var en del av tiden og handlet i tråd med det som ble forventet at en skulle være med på.



Et annet miljøtiltak var hjemkompostering av mat og hageavfall, noe som skøyt fart blant miljøbevisste på midten av 90 tallet og jeg var en del av denne bevegelsen. På Nes var det Nes Hagelag som var pådrivere i komposteringsprosjekter og det manglet ikke på entusiasme i laget som hadde ca 125 medlemmer på det meste. Det var kurs i kald og varm kompostering som var ganske omfattende, binger ble kjøpt inn og kommunen var en sentral medspiller.


Så gikk nå tiden og staten kom med et forslag som skulle være svært miljøvennlig, nemlig diesel bil  ! Den skulle være det fremste for alle som var miljøbevisste. Bilen ble bestilt og diesel prisen gjorde at en fikk halvert kostnaden ved jobbkjøring og det var jo en vinn vinn situasjon, men etter 6 måneders venting fikk jeg bilen og da var dieselprisen steget til det dobbelte og jeg følte meg ganske snytt for gevinsten jeg trodde jeg skulle få uteble, men jeg var da tross alt miljøbevisst !
Men hvor lenge var Adam i paradis ?
Dieselbilen ble over natten miljøverstingen, og jeg som trodde at jeg var blant dem som skulle være miljøbevisst, var over natten blitt et «miljøsvin».
Men miljøvernerne var ikke fornøyd med å ta bare dieselbilene. Plutselig var det ikke noe særlig å kjøre olje dreven bil i det hele tatt, med utslipp av co2, fremlagt som den største folkefienden som vil sørge for en global oppvarming.
Så var det diesel, det skulle være mye bedre å kjøre på biodiesel, noe som skulle gi en annen uttelling av co2 kvote. Det viser seg at biodiesel utvinnes fra planter som fortrenger regnskogen, da begynner frustrasjonen å bli komplett.

Når en ser tilbake fra 90tallet, frem til i dag, og de ting en har vært med på, så kan en lure på hva bestemmende myndigheter bruker av forskere og rådgivere.
Det kan virke som det er rådgivere/forskere som er mer lobbyister for diverse selskap enn å være seriøse i sin jobb.
Det blir gjennom endret fokus satt i verk salg av produkter som såkalt skal være miljøvennlige, men i ettertid ser det ut til at de driter i miljøet, det eneste som teller er å vinne i selskapskampen for å sikre kortsiktig økonomisk vinning.

Ikke lett å være miljøvennlig …..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar